“The 2011 IOC World Conference on Prevention of Injury and Illness in Sport” samlet de fremste ekspertene innenfor idrettsmedisin verden over. Ekspertene utvekslet siste nytt og fortalte om sine fremskritt for å forebygge skader og sykdom i idretten.

 

I navnet og gavnet

Konferansen inneholdt alt det man kunne forvente, og mer til. I forhold til de to første verdenskongressene om forebygging av idrettsskader ble også utøvernes sykdomsbilde trukket inn i programmet.

 

I takt med tiden ønsker IOC å rette fokus mot hele utøveren. Det er andre ting enn skader som kan sette en utøver ut av spill, f.eks. sykdom. For å sørge for en sunn og, så langt det går, skadefri idrett er man nødt til å se på mer enn bare enkelte, isolerte skadesituasjoner.

 

Kvinnene opp og frem 

Spesielt gledelig var det at den “kvinnelige utøvertriaden” fikk et eget, dedikert symposium på konferansens første dag. Utfordringene rundt spiseforstyrrelser, menstruasjonsfravær og benskjørhet har for lenge vært et tema som har hatt for lav prioritet.

 

Under symposiet ble det gjort rede for tilstanden til forskningen på feltet, og hvordan forståelsen av utfordringene har utviklet seg frem til det den er i dag. Likevel ble det viet mest tid til hvordan, og med hvilke metoder, man kan forebygge problemene.

 

 

Det er liten tvil om at området fortsatt er tabubelagt, og at det sannsynligvis finnes store mørketall på hvor mange som er rammet. Det er liten tvil om at IOC med dette initiativet vil være med på å skape en sunn kvinneidrett, og holde utøverne friske.

 

Skader er ikke bare akutte

En skade er ikke alltid synonymt med én konkret hendelse. Mange idrettsutøvere blir satt ut av spill som følge av belastningsskader som oppstår over tid.

 

Noen har kroniske tilstander som hindrer dem fra å delta i aktiviteter, og enkelte kan være uheldige og slå opp gamle skader.

 

Andre igjen kan gjennom aktiviteten sin irritere frem en latent “lyte” de har, eller bare overdrive i forhold til de forutsetningene man konkurrerer under.

 

Spørsmålet blir da hvordan fanger man opp disse tilfellene som oppstår over tid, og ikke ved en konkret skadesituasjon.

 

Presidenten i FIVBs medisinkse komité, professor Roald Bahr, presenterte en løsning det internasjonale volleyballforbundet har etablert for å overvåke utøvere som konkurrerer under tøffe (les; varme) forhold (FIVB Heat Stress Monitoring Program), og høstet godord og annerkjennelse fra IOC.

 

 

Flere internasjonale forbund uttrykte stor interesse for å benytte seg av FIVBs metoder for å overvåke utøvernes helse. Formannen i IOCs medisinske komité, professor Arne Ljungqvist, annonserte at IOC til høsten vil arrangere et seminar rettet mot idretter som utøves under ekstreme forhold.

 

Fornuftig ressursbruk?

Et tema som har fått mye oppmerksomhet i mediene de siste årene er plutselig hjertestans (og –død) på idrettsarenaen.

 

Temaet ble også satt under lupen i konferansens hovedforedrag, med fokus på hvordan man kan forebygge slike tilfeller effektivt.

 

Å hjertescreene alle utøvere er godt egnet til å avdekke utøvere i risikosonen, men er samtidig et fryktelig kostbart tiltak.

 

Sannsynligvis vil man kun kunne forebygge et fåtall av tilfeller.

 

Omfattende hjertescreening vil,  ifølge enkelte, “stjele” kapasitet fra et allerede presset helsevesen. På spørsmålet om dette er fornuftig ressursbruk er meningene på feltet fortsatt delte.